Search

Arkimedes sat við teldlinum sínum, tá ein rómverskur hermaður drap hann. Ljódar tað natúrligt? Ikki rættiliga. Og kortini er tað júst har, vit kunnu enda, um vit “dagføra” fortíðina nóg nógv. Næstan hvør mentan hevur nútímansgjørdar útgávur av eldri høvundum, saman við kjaki um stavseting, orðfeingi, ritstjórnarviðmerkingar og tillaging til lesaran í dag. Ein antikvitetshandlari segði mær einaferð, at “patina tíðinnar gevur virði” og kann vera munurin á einum upprunaligum verki og einum bíligum avriti. Eg lati “Sunnudagsessays” hjá Constantin Noica upp, komi til fororðið hjá útgevaranum í Humanitas-útgávuni frá 1992 og síggi, at “stavsetingin er dagførd”. At lesa Noica kundi verið ein gongutúrur gjøgnum 1930- og 1940-árini. Í staðin fara vit hendan túrin við nútímans brillum, sita væl til rættis í einum Uber og eru ikki bangin fyri at villast — tað vil siga, fyri ikki at skilja orðini frá tíðini, sum heilt einfalt kundu verið “týdd” í fótnotum. Hvat um vit eisini tóku bløðini frá tíðini og “dagførdu” tey? Og kanska áttu vit eisini at givið lýsingunum frá tíðini eitt rebranding, so nervakyknurnar hjá okkum ikki noyðast at arbeiða ov nógv, sum vóru vit í einum escape room. Hví steðga har? Vit kundu eisini dagført søgubøkurnar og skrivað, at Arkimedes úr Syrakus varð dripin av einum rómverskum hermanni, meðan hann roknaði støddfrøði á teldlinum sínum. Grundhugsanin er framvegis tann sama, ikki? Bara tíðin hvørvur. Og eitt afturat: hví “dagføra” støddfrøðingar ikki Pythagoras? Teir kunnu broyta teknini. Teir kunnu greiða prógvingina frá á ein annan hátt. Teir kunnu enntá byggja myndina upp á netinum við eini animatión, sum verður til beint fyri eygunum á næmingunum. Men setningurin hjá Pythagoras er framvegis setningurin hjá Pythagoras. Tá vit lesa ein eldri høvund, hví varðveita vit so ikki eisini málið frá hansara tíð — og seta nútímans frágreiðingar í viðmerkingarnar? Og ein síðsti spurningur til Humanitas og til tey, sum arbeiða við bókmentum og málfrøði á universitetum: um skúlanæmingar í dag “dagføra” tykkum um nøkur áratíggju við # og emoji, hevði tað dámað tykkum? #Humanitas #ConstantinNoica #Noica #Sunnudagsessays #Arkimedes #Pythagoras #Hashtag #Emoji #MrStorywise #DagførdStavseting #Málsøga #20260920_1926 #Føroyskt #Faroese #Danmark #Denmark #Bókmentir #Søga

Næstum hver menning á nútímavæddar útgáfur af eldri höfundum, ásamt umræðum um stafsetningu, orðaforða, ritstjórnarathugasemdir og aðlögun að lesendum samtímans. Fornmunasali sagði mér einu sinni að „patína tímans bæti við verðmæti“ og geti verið það sem skilur frumrit frá ódýrri eftirlíkingu. Ég opna „Sunnudagsritgerðir“ eftir Constantin Noica, kem að formála útgefandans í Humanitas-útgáfunni frá 1992 og les að „stafsetningin hafi verið uppfærð“. Að lesa Noica hefði getað verið gönguferð um 4. og 5. áratug 20. aldar. Í staðinn förum við þessa ferð með nútímagleraugu, sitjandi þægilega í Uber, án þess að óttast að villast — það er að segja án þess að eiga á hættu að skilja ekki orð þess tíma, sem hefði einfaldlega mátt „þýða“ í neðanmálsgreinum. Hvað ef við tækjum líka dagblöðin frá þessum tíma og „uppfærðum“ þau? Og kannski ættum við líka að endurmarka auglýsingar þess tíma, svo taugafrumurnar okkar þurfi ekki að vinna of mikið, eins og við værum í escape room. Af hverju að stoppa þar? Við gætum líka uppfært sögukennslubækur og skrifað að Arkimedes frá Sýrakúsu hafi verið drepinn af rómverskum hermanni á meðan hann var að reikna stærðfræði á spjaldtölvunni sinni. Grunnhugmyndin helst sú sama, ekki satt? Aðeins tímabilið hverfur. Og eitt enn: af hverju „uppfæra“ stærðfræðingar ekki Pýþagóras? Þeir geta breytt táknmálinu. Þeir geta útskýrt sönnunina á annan hátt. Þeir geta jafnvel byggt myndina upp á netinu með hreyfimynd sem verður til fyrir augum nemendanna. En regla Pýþagórasar er áfram regla Pýþagórasar. Þegar við lesum eldri höfund, af hverju ekki að varðveita líka tungumál hans tíma — og setja nútímaskýringar í athugasemdir? Og ein síðasta spurning til Humanitas og þeirra sem starfa við bókmennta- og málfræðideildir háskóla: ef skólabörn dagsins í dag „uppfæra“ ykkur eftir nokkra áratugi með # og emoji, myndi ykkur líka það? #Humanitas #ConstantinNoica #Noica #Sunnudagsritgerðir #Arkimedes #Pýþagóras #Hashtag #Emoji #MrStorywise #UppfærðStafsetning #Málssaga #20260920_1926 #Íslenska #Icelandic

Nesten enhver kultur har moderniserte utgaver av eldre forfattere, ledsaget av diskusjoner om rettskrivning, ordforråd, redaksjonelle noter og tilpasning til dagens lesere. En antikvitetshandler sa en gang til meg at «tidens patina gir verdi» og kan være det som skiller en original fra en billig kopi. Jeg åpner Constantin Noicas «Søndagsessays», kommer til forlagets forord i Humanitas-utgaven fra 1992 og oppdager at «rettskrivningen er oppdatert». Å lese Noica kunne ha vært en vandring gjennom 1930- og 1940-årene. I stedet tar vi turen med moderne briller på, komfortabelt sittende i en Uber, uten frykt for å gå oss vill — altså for ikke å forstå ordene fra den tiden, som ganske enkelt kunne ha blitt «oversatt» i fotnoter. Hva om vi også tok avisene fra den tiden og «oppdaterte» dem? Og kanskje burde vi også rebrande datidens reklamer, slik at nevronene våre slipper å jobbe for hardt, som om vi satt fast i et escape room. Hvorfor stoppe der? Vi kunne også oppdatere historiebøkene og skrive at Arkimedes fra Syrakus ble drept av en romersk soldat mens han holdt på med matematikk på nettbrettet sitt. Grunnideen er jo fortsatt den samme, ikke sant? Bare epoken forsvinner. Og én ting til: hvorfor «oppdaterer» ikke matematikere Pythagoras? De kan endre notasjonen. De kan forklare beviset på en annen måte. De kan til og med bygge figuren på nettet gjennom en animasjon som utvikler seg foran øynene på elevene. Men Pythagoras’ læresetning forblir Pythagoras’ læresetning. Så når vi leser en eldre forfatter, hvorfor ikke bevare språket fra hans tid — og legge moderne forklaringer i notene? Og et siste spørsmål til Humanitas og til dem som arbeider ved universitetenes litteratur- og filologiavdelinger: hvis dagens skoleelever om noen tiår «oppdaterer» dere med # og emojier, ville dere likt det? #Humanitas #ConstantinNoica #Noica #Søndagsessays #Arkimedes #Pythagoras #Hashtag #Emoji #MrStorywise #OppdatertRettskrivning #Språkhistorie #20260920_1926 #Norsk #Norwegian #Litteratur #Historie

Næsten enhver kultur har moderniserede udgaver af ældre forfattere, ledsaget af diskussioner om stavning, ordforråd, redaktionelle noter og tilpasning til nutidens læsere. En antikvitetshandler sagde engang til mig, at “tidens patina giver værdi” og kan være det, der skiller en original fra en billig kopi. Jeg åbner Constantin Noicas “Søndagsessays”, kommer til forlagets forord i Humanitas-udgaven fra 1992 og opdager, at “stavemåden er blevet opdateret”. At læse Noica kunne have været en vandring gennem 1930’erne og 1940’erne. I stedet tager vi turen med moderne briller på, behageligt siddende i en Uber, uden frygt for at fare vild — altså for ikke at forstå datidens ord, som ganske enkelt kunne være blevet “oversat” i fodnoter. Hvad nu hvis vi også tog datidens aviser og “opdaterede” dem? Og måske burde vi også rebrande datidens reklamer, så vores neuroner ikke behøver arbejde for hårdt, som om vi sad i et escape room. Hvorfor stoppe dér? Vi kunne også opdatere historiebøgerne og skrive, at Arkimedes fra Syrakus blev dræbt af en romersk soldat, mens han lavede matematik på sin tablet. Grundideen er jo stadig den samme, ikke? Kun epoken forsvinder. Og én ting mere: hvorfor “opdaterer” matematikere ikke Pythagoras? De kan ændre notation. De kan forklare beviset på en anden måde. De kan endda bygge figuren online gennem en animation, der udfolder sig for elevernes øjne. Men Pythagoras’ læresætning forbliver Pythagoras’ læresætning. Så når vi læser en ældre forfatter, hvorfor så ikke bevare sproget fra hans tid — og lægge moderne forklaringer i noterne? Og et sidste spørgsmål til Humanitas og til dem, der arbejder på universiteternes litteratur- og filologiafdelinger: hvis nutidens skoleelever om nogle årtier “opdaterer” jer med # og emojis, ville I så synes om det? #Humanitas #ConstantinNoica #Noica #Søndagsessays #Arkimedes #Pythagoras #Hashtag #Emoji #MrStorywise #OpdateretStavning #Sproghistorie #20260920_1926 #Dansk #Danish #Litteratur #Historie

Nästan varje kultur har moderniserade utgåvor av äldre författare, tillsammans med diskussioner om stavning, ordförråd, redaktionella kommentarer och anpassning till dagens läsare. En antikhandlare sade en gång till mig att ”tidens patina ger värde” och kan vara det som skiljer ett original från en billig kopia. Jag öppnar Constantin Noicas ”Söndagsessäer”, kommer till förlagets förord i Humanitas-utgåvan från 1992 och upptäcker att ”stavningen har uppdaterats”. Att läsa Noica kunde ha varit en promenad genom 1930- och 1940-talen. I stället gör vi den promenaden med moderna glasögon, bekvämt sittande i en Uber, utan rädsla för att gå vilse — alltså för att inte förstå tidens ord, som helt enkelt kunde ha ”översatts” i fotnoter. Tänk om vi också tog tidningarna från den tiden och ”uppdaterade” dem? Och kanske borde vi också göra en rebranding av tidens annonser, så att våra neuroner inte behöver arbeta för hårt, som om vi satt fast i ett escape room. Varför stanna där? Vi skulle också kunna uppdatera historieböckerna och skriva att Arkimedes från Syrakusa dödades av en romersk soldat medan han höll på med matematik på sin surfplatta. Grundidén är ju fortfarande densamma, eller hur? Bara epoken försvinner. Och en sak till: varför ”uppdaterar” matematiker inte Pythagoras? De kan ändra beteckningarna. De kan förklara beviset på ett annat sätt. De kan till och med bygga upp figuren online genom en animation som växer fram framför elevernas ögon. Men Pythagoras sats förblir Pythagoras sats. Så när vi läser en äldre författare, varför inte bevara också språket från hans tid — och lägga moderna förklaringar i kommentarerna? Och en sista fråga till Humanitas och till dem som arbetar vid universitetens litteratur- och filologiavdelningar: om dagens skolelever ”uppdaterar” er om några decennier med # och emojis, skulle ni uppskatta det? #Humanitas #ConstantinNoica #Noica #Söndagsessäer #Arkimedes #Pythagoras #Hashtag #Emoji #MrStorywise #UppdateradStavning #Språkhistoria #20260920_1926 #Svenska #Swedish #Litteratur #Historia